Helsesekretær? Jeg har et ønske!

Helsesekretær? Jeg har et ønske!

Helsesekretær - Gro Bengtson - Confex

Jeg har et ønske!

Om at alle vet hvem det er som jobber i skranken på legesenteret eller sykehusavdelingen eller tar telefonen når de ringer dit.

Dette handler om å markedsføre yrkesgruppen, og det prøver vi i Norsk Helsesekretærforbund å gjøre hele tiden, men det handler også om hvordan hver enkelt helsesekretær presenterer og omtaler seg selv.

Norsk Helsesekretærforbund har laget en «Plakat» som vi har begynt å spre litt rundt. På denne plakaten står det: «Velkommen til oss! Her jobber det helsesekretærer. Alle helsesekretærer som jobber her har taushetsplikt, og vi jobber etter yrkesetiske retningslinjer. Vi er her for deg!» Vi håper å se denne plakaten på mange arbeidsplasser der det jobber helsesekretærer. Dette er viktig for å markedsføre yrkesgruppen, men også for at pasientene skal føle seg trygge når de tar kontakt.

Jeg har et ønske om at befolkningen skal tenke på yrkesgruppen som serviceinnstilt og hjelpsom, at de føler seg ivaretatt og at vi er en yrkesgruppe som de har tillit til og føler seg ivaretatt av fordi vi kan faget vårt.

Har du tenkt på at du er «spesialutdannet»?

Helsesekretæren er spesialutdannet til å ivareta arbeidsoppgaver som finnes på legesenter. I 1963 ble utdanningen til fordi allmennlegene ønsket seg en yrkesgruppe som kunne ivareta de fleste arbeidsoppgavene på legesenteret, så som injeksjoner, blodprøvetaking, og analysering og forsendelse av disse, EKG, spirometri, øreskylling osv. Legene behøvde assistanse ved småkirurgi og andre undersøkelser, og dette ble også lagt inn i utdanningen. I tillegg var det behov for å ta telefon og snakke med pasienter som ringte og vurdere når disse skulle ha time. Det ble viktig at den personen som skulle gjøre dette kunne noe om øyeblikkelig hjelp, sykdommer, symptomer og legemidler.

Mye skulle dokumenteres og arkiveres, derfor ble det gitt god opplæring i medisinsk terminologi og pasientdokumentasjon av alle slag. Pasientservice, veiledning og informasjon er også vektlagt i utdanningen. Mye av dette som omhandlet pasientmottak og pasientdokumentasjon viste seg å være nyttig også på sykehuset, og der det før var ansatt «kontordamer» ble det nå ansatt helsesekretærer.

Etter hvert har også sykehusene forstått at yrkesgruppen kan brukes til mer enn å «bare skrive «og flere sykehus benytter seg av helsesekretærer til bl.a. blodprøvetaking.

I 2001 fikk yrkesgruppen autorisasjon, dvs at vi er offentlig godkjent helsepersonell.

Utdanning er ferskvare, mye forandrer seg, det stilles nye krav, og forventningene blir høyere. Derfor er det viktig å stadig videreutvikle seg og sørge for å få med seg nødvendige kurs. Heldigvis ser vi at helsesekretærer gjerne vil gå på kurs og sørge for å være på høyden med det som kreves. All ære til alle helsesekretærer som sørger for faglig påfyll, og til arbeidsgivere som ser viktighetene av dette og sender dere på kurs!

Vennlig hilsen,

Gro Bengtson

Leder, Norsk Helsesekretærforbund

 

PS: Ønsker du faglig og sosialt påfyll? Meld deg på konferansen Helsesektretær og kontorpersonell!