Fedme blant barn og unge – flere unge nordmenn får hjerteinfarkt

Fedme blant barn og unge – flere unge nordmenn får hjerteinfarkt

Alarmerende funn i ny forskningsrapport – flere unge nordmenn får hjerteinfarkt

Mens antall hjerteinfarkt har gått ned hos den øvrige befolkningen, ser forskerne nå at stadig flere under 45 blir innlagt med hjerteinfarkt. 

VG Nett følger

Det er årene mellom 2001 og 2009 som nå får forskere til å slå alarm: I denne perioden ser man at antall nordmenn under 45 som ble innlagt på sykehus med hjerteinfarkt, steg.

Totalt fikk 148.522 nordmenn akutt hjerteinfarkt i løpet av årene. Av disse utgjorde 4253 pasienter den yngste gruppen mellom 25 og 44 år. 388 unge døde av infarktet.

Det viser resultatene fra en ny norsk studie publisert i tidsskriftet European Journal of Preventive Cardiology.

I samme periode går antall hjerteinfarkt ned i aldersgruppene fra 45 år og oppover.

– Vi har sett en liten økning i forekomst av hjerteinfarkt i befolkningen under 45 år. Legger vi sammen antall tilfeller de første fem årene og sammenligner med tilfellene de fem siste, kommer dette tydelig frem, sier Ottar Nygård, professor ved Haukeland universitetssjukehus og medarbeider på studien.

Han synes funnet er bekymringsfullt. Nå skal han og medforskerne bak rapporten innelede nye studier for å forsøke å se funnene i sammenheng med nordmenns matvaner.

– Funnet kan tyde på at nedgangen vi har hatt siden 70-tallet hv ahjerteinfarkt angår, er i ferd med å snu. Det spekuleres i om fedmeforekomsten, som hittil primært har kommet hos de unge, kan være årsaken. Gjennom nye studier skal vi se på hva slags betydning fettinntak har på hjerte- og karsykdommer, utdyper Nygård. 

(Mer om fedme blant barn og unge kan du få med deg på årets Fedme konferanse)

Fortsatt lavere dødelighet

Frem til i fjor manglet Norge et nasjonalt register for hjerte- og karsykdom. Dermed foreligger ikke annen observasjon enn det forskningsgruppen har samlet inn gjennom prosjektet siden 2001.

– Vi er likevel rimelig sikre på at det har vært en nedgang i forekomsten før dette, ettersom dødeligheten har gått sterkt ned siden 70-tallet. Det er vanskelig å få en så sterk nedgang uten redusert forekomst, forklarer Sissel Graff Iversen, seniorforsker ved Folkestituttet.

Hun understreker at at den gunstige nedgangen i dødelighet fortsetter – i alle aldersgrupper.

– Studier indikerer at bedre behandling forhindrer et betydelig antall tidlige dødsfall knyttet til hjerteinfarkt.

Økende medikamentbruk

Samtidig med at flere unge blir syke, stiger medikamentbruken for hjerte- og karsykdom, viser tall fra Folkehelseinstituttets reseptregister.

– Det er flere grunner til det. Vi har fått flere medisiner og bedre diagnostikk. Det er et paradoks – og mildt sagt skremmende at flere går på medisiner og antall sykehusinnleggelser likevel stiger, mener Kjetil Retterstøl, overlege ved Lipidklinikken ved Rikshospitalet i Oslo.

I 2004 ble det registrert et forbruk på 46.000 brukere i aldersgruppen 10-39 år. I 2012 var tallet steget til 60.000.

– Det tilsvarer en økning fra 2,5 prosent i 2004 til 3,0 prosent i 2012, sier Solveig Sakshaug, seniorrådgiver i Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Hun mener den absolutte økningen i medikamentbruk er beskjeden, selv om den relative økningen er på tjue prosent.

– Dersom økt bruk av medikamenter kan gi færre alvorlige hendelser på lang sikt, som for eksempel slag og hjerteinfarkt, kan det være positivt, sier hun.

Spår flere syke

Forsker og overlege Ulrike Waje-Andreassen ved Haukeland universitetssjukehus mener vi kan stå foran en bølge av unge syke.

– Fedme utgjør et stadig større befolkningsproblem. Trolig vil flere overvektige utvikle symptomer på hjerte- og karsykdommer, sier hun.

Hun bruker en tretrinnsmodell for å illustrere:

– På trinn én finner vi faktorene som leder til økt risiko for hjerneinfarkt. Det kan være arv og usunn livsstil. På trinn to markerer forandringer seg som følge av disse – for eksempel høyt blodtrykk, utvikling av sukkersyke, høye blodfettverdier eller forandringer i pulsårene. På trinn tre inntrer kliniske problemer som hjerte- eller hjerneinfarkt.

Waje-Andreassen forsker på forekomst og årsaker til hjerneinfarkt hos nordmenn mellom 15 og 60 år. Hun håper prosjektet skal avdekke nye risikofaktorer.

– Det får store samfunnsøkonomiske konsekvenser dersom vi får en opphopning av hjerneskader blant unge. Derfor vil det bli desto viktigere å forebygge slag og hjerneinfarkt, sier hun.

Professor Jøran Hjelmesæth, leder av Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, mener inntaket av «søppelmat» med mye fett og salt utgjør den største risikoen for hjerte-karsykdom blant unge i dag.

– Nyere forskning viser at usunt kosthold stjeler flere leveår enn noe annet i Norge. Vi har for høyt inntak av fett, salt og blandingsprodukter av kjøtt – og spiser for lite frukt, grønt, nøtter og grove kornprodukter.

Mer om Fedme blant barn og unge kan du få med deg på årets Fedme konferanse 

 

Legg igjen en kommentar